Så var du der igjen. Etter en periode med treningsmotivasjon, god innsats, og et stort ønske om å bli en bedre trent versjon av den du er i dag, så skjer det igjen. Du går på trynet i godteriskåla, og ender opp med å spise uante matmengder og sjokolade i hele tre dager på rappen. Du er frustrert og oppgitt over deg selv. Hvordan kunne du la det gå så langt? Du som hadde lovet deg selv at du ikke skulle ende opp DER igjen.

Men historien gjentar seg, som så mange ganger før. Ordtaket «klok av skade» gir ingen mening. Du er fremdeles i samme runddansen som du var i for et år siden. Og kanskje til og med for 2 år siden? Du føler mer eller mindre at du står på stedet hvil. Et steg frem, to tilbake.   Du skylder på hvor håpløs kroppen din er, og hvor ubegripelig dårlig viljestyrke du har. Det er jo så enkelt for alle andre? Venninnen din for eksempel. Som kan spise hva hun vil, trene minimal, og se like flott ut året rundt. Uten å engang ha FOKUS på kropp, trening og mat? Urettferdig, ikke sant?

Du leker med tanken om å starte på nok en kræsj-diett. PSMF kanskje? Det er strengt nok til å kunne se endringer på noen få dager? Eller kanskje en shake-kur kan hjelpe å bote for de siste dagene med utskeielser, og *kremt* manglende treningsøkter. Eller hva med å legge i en 2-timers løpetur hver dag i to uker? Og droppe frokosten? (Hva er uansett vitsen med å trene, når du ikke kan spise bra? Og hva er vitsen med å spise bra, når du ikke trener?)

Det er noe galt med deg. Det er du overbevisst om. Det er jo ikke normalt å være så opp og ned? Så motivert, men likevel så god på selvsabotasje? Så lyst å se bedre ut og føle deg bedre, men likevel så gjør du alt du vet du IKKE bør gjøre?

Så hva er greia, hvorfor er du nok en gang tilbake til start? Hva er det som gjør at du er motivert til å spise sunt den ene dagen, og sitter å slikker sjokoladepapiret den neste? Vil du det rett og slett ikke sterkt nok?

Du er normal…Men også litt «små-crazy» 😉

Er det ikke det som er definisjonen på oss jenter? Hormonelle vesen, som syter og klager for alt? Og som er «screwed» når det kommer til å få en litt flatere mage og en litt strammere rumpe, og en litt større biceps? Når pokker skal vi EGENTLIG komme i mål med alt vi drømmer om når det faktum at vi er født som jenter, stikker kjepper i hjulene våre? Don`t get me started on evolution…(«Kvinner er designet for å få barn»…Hva om man ikke ønsker barn?? Doomed likevel? Oh yes!) Eller er vi??

Grunn 1: Jenter er ikke små menn!

Og nettopp DET er et av dine skjulte våpen. Høres det litt new-agy ut for deg? Vel, da bør du hvertfall lese videre. Det at du går «på trynet» etter 2-3 uker på en diett eller treningsprogram er nemlig en av styrkene dine!

WHAAAT? Jeg vet. Det høres fjernt ut, men det er noe i det. Ikke bare ifølge meg. Vitenskapen kan også dokumentere det. Tro meg, i tiden fremover vil du se mer og mer til det. Bare husk at du hørte det her først 😉

Hva har dette å gjøre med ditt trening og kostholdsregime? ALT! Vi jenter endrer oss nemlig fra uke til uke, måneden igjennom. Det er helt naturlig at vi har en uke eller to med masse energi, motivasjon og liten matlyst. Til å oppleve det stikk motsatte et uke eller to etterpå.

Det er hormonene dine. Det ene bygger muskler, elsker karbohydrater, og gjør deg lykkelig, kåt og utadvent. Mens det andre øker forbrenningen din, matlysten din, og gjør deg litt «latere».

Er det da rart at du ikke holder koken i like stor grad over en hel måned? Kroppen trumfer viljestyrke. Gang på gang. Og nettopp dèt er èn av grunnene til at du er på samme sted i dag, som du var for 2 år siden. Du forsøker å presse en firkant inn i en trekant. Doomed to fail!

 

Grunn 2: Du spiser alt for LITE, og trener for MYE

  1. Trøtt og sliten, men sover fryktelig dårlig på natten?
  2. Hodet føles som det er fullt av bomull, og du glemmer ting like fort som du kommer på dem?
  3. Eller kanskje du rett og slett bare ikke får pulsen opp, uansett hvor hardt du prøver? Og i tillegg er du konstant støl etter trening?

*Alert Alert*- Det er varselsystemet ditt som blinker rødt!

Det er ikke første gang, er det vel? Du opplevde det samme sist gang du forsøkte å få en smalere midje, og strammere lår til bikinisesongen også? Akk. Dette kan hvertfall fortelle deg hvofor du ikke kom lengre, og måtte starte «på nytt» i år.

Det er flere veier til ROM

Skal du ned i vekt og fettprosent, så er det ingen vei uten om et kaloriunderskudd. Men det er flere måter å få til et underskudd på. Men jeg kan anta at du er frøken «Alt eller ingenting»? Du hopper på en diett som ligger på 1300-1500 kalorier, og slavisk forsøker å følge det over en lengre periode. Kanskje du i tillegg øker aktivitetsnivået noen hakk for å få ekstra fortgang på ting?

Aoch. Dette kan slå stikk motsatt vei. Det høres kanskje rart ut, men det er sant. Om du er overvektig, så slipper du lettere unna et stort underskudd over en lengre periode. LIkevel er det ikke dermed sagt at dette er veien å gå, enten du skal ned i vekt eller forbrenne fett.

Kroppen skrur ned forbrenningen…

..og kjemper tilbake! Det tar nemlig ikke mer enn 3-5 dager (!) innen kroppen din merker seg at noe er galt. Dermed begynner den å tilpasse seg den nye «normalen». Hva resulterer det i? Jo, forbrenningen din nedjusteres. Hva resulterer det i? Jo, at ting går treeegere. Ikke bare fettreduksjon, men også hodet ditt. Om du følger et slikt regime over tid, vil du også kunne miste menstruasjonen. DA er vi inne på noe som kan være virkelig skadelig for deg. Om du drømmer om en veltrent, sprek og stram kropp, så er det ikke dette du vil. Det har nemlig ingenting med helse å gjøre. Nevnte jeg forresten at i tillegg til at forbrenningen din går litt i «sparebluss», så øker også cravings og søtsug?

Lavere jenter versus høyere jenter

Noen kan slippe unna med et lavere kaloriunderskudd over tid, mens andre ikke kan det. Om du er 160 eller lavere på sokkelesten så er ikke 1500 like lavt, som om du er 170. Så det varierer hva kroppen trenger. Men det å følge en plan slavisk, som er så lav på kaloriene er på sikt, ikke heldig.

Kanskje har du opplevd at du til slutt ikke klarer å holde deg til planen, og dermed går bananas i kjøleskapet? Vit at det ikke er deg det er noe galt med. Det er derimot kroppen din som har fått nok og dermed overtar styringen. You can`t fight physiology.

Heldigvis finnes det mange smarte måter å både få til et underskudd på, gå ned i vekt/fettprosent samtidig som at kroppen ikke går helt i stå. For ja, underskudd må du ha for å gå ned i fettmasse. Men noen løsninger er mer hensiktsmessig enn andre.

Grunn 3: Du er FOR restriktiv!

Du har sikkert hørt at den beste måten å komme i form på, er å spise kylling, torsk, brokkoli og ris? Helst uten noen form for saus og smakstilsetning? Joda, det er vel og bra det. Innimellom. Men om dette er det eneste maten du belager deg på å spise, fordi en eller annen fitness-guru har sag at slik skal det være, kan det slå feil.

Jo mer restriktiv en plan blir, jo mer fokusert blir du på alt du ikke kan spise. Og hva skjer da? Jo, det kommer et punkt at du ikke tåler tanken på torsk og brokkoli. Du fråtser i alt du IKKE skal fråtse i. Det skjer gjerne den dagen du har hatt alt for mye å gjøre på jobben, barna er trasse, og kjæresten er på jobbreise.

Hevnfråtsing?

Jeg sier ikke at all mat må være superspennende hele tiden (Noe som også kan bli et problem!). Jeg sier at jo mer restriktiv planen din er, jo vanskeligere er den å følge over tid. Hvis den i tillegg skaper et stort underskudd og du trener mye, så VIL du komme til et punkt at det bare ikke fungerer lengre.

Jeg har hatt jenter hos meg, som på liv og død skulle komme i form. Jeg gav dem en plan (Noe VEL retsriktiv!), og det funket bra en stund. Helt til de ble så lei at de i ren og skjær forbannelse over meg, hevnspiste alt de IKKE skulle spise.

Var det fordi jeg var en håpløs coach eller var det rett og slett at kroppen og smaksløkene deres ikke orket mer? Litt begge deler vil jeg si. Så dette er en felle du bør unngå.

Grunn 4: Du bytter strategi flere ganger i måneden!

Jeg har inderlig forståelse for denne. Når vi først ønsker resultater, så bør det helst skje i går. Skjedde det ikke i går, så er det ikke uvanlig å begynne å se seg rundt etter «the next big thing». Nå om dagen er det jo så innmari mange valg også. Hva skal du velge? Har du valgt riktig? Hva om det andre programmet egentlig er bedre enn dette? Du begynner å tvile på valgene dine, og før du vet ordet av det så er du på ny leting etter en ny metode. En ny strategi. En ny coach. Eller et nytt program. Du vet at den magiske oppskriften fins. Du har bare ikke sett den enda. Eller?

Eller kanskje du stusser på metoden du har begynt å følge, og dermed forhører deg med 3 andre trenere om de kanskje har noen andre innspill? Da er du allerede litt off-track. Det fins mange veier til rom, men det som er sikkert er at du ikke kan gå alle samtidig. Med en gang du starter å tvile på noe, så vil det heller ikke funke helt slik som du hadde håpet.

Det er kjempefint at du er motivert, lysten på å lære, og klar til å få noen kroppslige endringer. Men det starter med at du har full tillitt til den som skal hjelpe deg. Det er ikke alltid like enkelt å vite hvem som er din beste match, men når du først har tatt et valg er det viktig at du står for det valget en periode (med mindre du kjenner at det er ekstremt destruktivt- eller at det går på akkord med tidligere punkt i bloggposten).

Det kan ta inntil 10 uker

For oss jenter så kan det ta opptil 10 uker innen vi merker endring. Årsaken til det kan være flere, men for de fleste av oss er det stress. Du kan nemlig få ned i fettprosent, uten at vekta rikker seg et gram. En stresset kropp holder væske. Jo mer du stresse med reusltetr, jo verre kan det faktisk bli. Det er derfor ikke uvanlig at ting først begynner å skje når du tar en liten pause, eller er i ferd med å gi opp. Det finnes forøvrig flere grunner, men de går jeg ikke nærmere inn på i denne bloggposten.

 

Så der har du det. 4 grunner til at dietten ikke fungerer for deg. Om du tror at dette er noe dine venner og bekjente kan ha godt av å lese, så blir jeg såå glad om du har lyst å dele! Jeg føler at det er viktig å få ut budskapet om at man ikke nødvendigvis har feilet, selv om ting ikke går som planlagt. Og jo bedre du blir til å høre på kroppen din sine signaler, jo enklere blir det også å vite om et valg du har tatt er bra for deg eller ikke.

 

Click here to subscribe

Silje Mariela

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *