En liten melding til deg: Denne delen av bloggen fungerer mer som en personlig dagbok, hvor jeg skriver ned det jeg har på hjertet. Denne siden er derfor forbeholdt tanker, hverdag og refleksjoner om livet generelt. Den vil derfor oppdateres når enn jeg føler for å rabble. 😉 

På Kompromiss med Deg Selv?

Har du kjent på følelsen av at du knapt vet hvem du selv er og hva dine behov og ønsker er? Da er dagens video til deg. Dette er hva som skjer når vi enten sier JA for mye, eller velger å tro at alle andre vet hva som er best for oss…;)

Jeg vet jeg vet, det er lettere sagt enn gjort å si ja til oss selv. Men spørsmålet er til hvilken pris? Selv føler jeg at jeg er blitt ganske god på å si nei når det er noe jeg ikke har overskudd til å gjøre.

Men det jeg personilg har kjent på er at jeg i noen tilfeller har valgt å la andre avgjøre hva som er smartest og best for meg. For deretter å bare hoppet i det, på tross av hva magefølelsen har sagt. Det får jeg som regel svi litt for i etterkant. Mest i den formen at man ikke vet helt hva eller hvem man selv er og står for…Så ja, dagens video er en liten informativ pep-talk til deg og en BIG note to self;) Håper du liker den.

 

Nå er klokka snart halv elleve her. Så jeg skal straks stupe i senga. Men tro til dagens vlogg, så hadde det gått mot verdiene mine å utsette dette innlegget til imorgen.;) Haha. Sånn er det. 😀

Nå fikk jeg også opp en virusbeskjed her på macen, så jeg skal lukke den sammen før jeg roter til noe her. Satser på at eplehjelpen kan bistå i morgen. 

Sov godt du, og god natt! Veldig takknemlig for at du stikker innom av og til 🙂 Det vil skje mer her etterhvert nå, men jeg tar èn ting av gangen. 

 

 

KLEM, Silje Mariela

Bursdag, fotoshoot og drøm (i oppfyllelse)

En liten oppsummering fra de siste dagene… 😉 

Gutta har lagt seg, og nå var det deilig å få litt egentid. Bare sette meg ned med macen og skrive til deg.

Før det tok jeg meg 15 minutter med headspace (app). Hvis du ikke har testet det enda, så lov meg at du gjør det. Det må være den beste oppfinnelsen siden …hjulet? 

Uansett, det hjelper å lande tanker, følelser og ikke minst får du samlet deg litt. Digg!

For ja, de siste dagene har jeg løpt rundt som en hodeløs kylling. Du vet når du prøver å gjøre alt på èn og samme gang? Men så ender du opp med å ikke gjøre noe som helst…? Yes, det er de siste dagene fint oppsummert. 😛 

Forresten, så vit at jo raskere hodet går- så er det et tegn på at du må ta et steg tilbake. Helst sette deg ned og puste. For gjør du ikke det, så går det enda fortere. Så ja, noe å tenke på. Selv om det høres kontraindisert ut. It is not. Lover

Uansett, i mellomtiden har jeg også rukket å bli 35 (!) år. Og vel, jeg gikk vel helt ærlig litt ned for telling (Sorry, Eirik!).

Ikke for at 35 er så innmari gammelt. Det handler mer om den berømmelige ideen om hvor man hadde helst sett at man hadde vært. Både når det gjelder karriere og barn. For ja, jeg tenker mye rundt dette med å skulle få en til.

En del av meg vil virkelig. Mens en annen del av meg føler at jeg trenger tid. For ja, det er litt godt å føle at jeg er mitt eget menneske igjen. Men har valgt å la det ligge. Det skjer det som skal skje, når det skjer… Det hjelper hvertfall ikke å stresse rundt det. Har jeg skjønt 😉 

I dag var jeg forøvrig på FOTOSHOOT! Oh yes…For BOKA mi! Herregud, jeg kan nesten ikke tro at den snart er ferdig! 

Det har vært en drøm jeg har hatt siden 2013, å skrive denne boken. Så det at jeg er i sluttprosessen, er helt utrolig kult å tenke på. Jeg VET at dette er en bok vi jenter trenger. Og gleder meg virkelig til å dele den med dere! 

Var forøvrig på Ingefær-podcast for en tid tilbake, og snakket om temaet. Var også så heldig å bli invitert til podcasted “Engler og Hormoner”, sist uke. Det tok vi opp mye av samme tema. Jeg sier fra når den er ute:) 

Yes, dette ble en aldri så liten rabblepost. Takk for at du leste <3 Klem

På slutten av rabblepostene mine ønsker jeg å dele småting med deg, som kan være med å gi deg en bedre hverdag. Og denne gangen har jeg lyst å dele dette:

1. Trenger du å få et realt spark bak og litt though love? Søk opp Mel Robbins på YouTube, og se de superkorte videoene hennes. (Du kommer IKKE til å angre!) 

2. Trenger du en rask og sunn middag til i morgen? Gå hit

3. Ønsker du en jentegjeng å ha det gøy, og trene styrke med i Oslo? Kom tilbake hit snart igjen. Gymmet vårt i Oslo er snart OPPE!!!! <3 

 

Grønnøyde monstre og snikende selvsabotasje?

“Herregud, alt den dama får til!”- var det jeg tenkte her om dagen, og ja, jeg kjente nok et lite stikk av …misunnelse? For deretter å “rettferdiggjøre” det til at “…Jaja, hun har sikkert ikke tid til familien” Så slo det meg, hva er det jeg DRIVER MED?? 

Æsj, jeg hater å innrømme det. Men sannheten er at noen ganger dukker det grønnøyde monsteret i hodet mitt opp. Ikke for at jeg ikke unner andre lykke, heder og ære…Men fordi jeg noen ganger irriterer meg over at ting med meg tar tid… Og da er det jo så mye enklere å finne “feil” med andre, er du ikke enig? Heldigvis blir dette sjeldnere og sjeldnere. Men det gikk opp et lys for meg. Det blir det video av ;P (Flatterende lys FTW!) 

 

 

Jeg tror likevel aldri at man blir heelt kvitt det. Hvorfor skal man? Det er faktisk BRA når vi nå og da innser at vi ikke lever helt opp til den standarden vi ønsker for oss selv.

 

 (NEI, jeg snakker ikke om å være perfekt og perfeksjonistisk, og forvente å FÅ TIL ALT, og hate på det som IKKE går veien. Men det å ha en standard  å strekke seg mot, føler jeg er sunt (og nødvendig) for utvikling! ) 

For sannheten er jo at det handler mer om oss selv. Ikke fullt så mye om personene/tingene/hendelsene/ordene vi “trigges” av. 

Snikende selvsabotasje

 

Men har tanken slått deg, at nettopp DETTE kan være en av grunnene til at du ikke kommer dit du ønsker deg? For hvordan kan vi oppnå noe, om vi dømmer det samtidig? 

Det er dette man kan snikende selvsabotasje…Ikke bare fordi det skaper en indre konflikt. Men også av den enkle grunn at hodet vårt ikke kan holde to tanker samtidig.

Og at det vi reagerer på med følelser (som misunnelse feks og “rettferdiggjøring” av din utfordring), er det som har en tendens til å lagre seg i underbevisstheten din som en sannhet..

Bare litt tankemat på lillelørdag 😉 Takk for at du leste <3 Klem

BTW! Jeg og Eirik har ENDELIG fått oss nytt treningsstudio i Oslo 🙂 *GLEDINGS* Legger snart ut noen GRATIS prøvetimer, så følg med om du (og kanskje en venninne?) har lyst å ta dere en tur !:) Ciao!

 

 

 

 

Walk the Talk 🙂

Jeg gir meg selv 52 uker- for å bygge opp tillit. Til deg, men også til meg selv. Jeg er ferdig med QuickFixes! Er du? 

Greit, så her er greia. I utgangspunktet ELSKER jeg å skrive til deg. Dele ting med deg og bare rable. MEN så skjedde det noe. Bloggingen ble sporadisk, og det ble mer rykk og napp her og der, enn at jeg faktisk VAR her inne kontinuerlig. 

 

Kanskje du kjenner deg igjen, bare at det gjelder trening og kosthold? Man blir så opptatt av å få “resultater” med en gang, at man glemmer det store bildet?

 

Og så snart motivasjonen (og humøret) tar seg en dipp, så er all fornuft ut vinduet . Nok en gang?!

 

Så går det en stund, du innser at du må ta deg sammen- du prøver krampaktig å ta tak i noe nytt og “smart”, for kun gå i SAMME fella på nytt?! 

 

Etter at lillegutt kom, så forsvant jeg i min egen boble. Dermed begynte jeg å gjøre alt basert på hva jeg FØLTE for. Med en baby hengende på deg, er det ikke mye.

 

Og jo dypere jeg havnet inni amme-bobla og identitets-krisen, jo vanskeligere ble det å skrive. Jeg følte ikke for det. Noe ble det, men likevel.

 

I tillegg følte jeg (som nevnt tidligere) at det jeg gjorde måtte være fint, flott og perfekt. Kanskje føler du selv at du må spise bra til alle måltider og trene 3-5 ganger i uken, for at det er bra nok? Selv følte jeg at jeg måtte ha kun superkloke blogginnlegg, uberfreshe bilder, og være på sosiale medier daglig. Skulle det være godt nok. 

 

Crazy ser jeg nå. Du jo ikke gjort noe da, for “livet skjer” kontinuerlig.

 

Mye handler om å bestemme seg. Og stille seg selv spørsmålet “Hva VIL og ØNSKER jeg?!. Hvis svaret er noe annet enn det du allerede har og er i dag, så MÅ det en endring til.

 

Ikke PERFEKT UTFØRELSE, men ENDRING!

 

(Dessuten, hvem F har tid til PERFEKT, når du knapt har tid å dusje, spise og holde liv i en levende bylt på 4 kilo ? Not me. Så jeg mistet mye av driven og momentumet, fordi jeg måtte gjøre alt “riktig”. I følge mitt eget hode. Har du det også sånn? 

 

Så nå utfordrer jeg meg selv på det samme jeg utfordrer deg på, stadigvekk: 

 

– Ta èn ting av gangen

 

– Noe må gjøres, selv om du ikke FØLER for det (hvis du vil få resultater)

 

– Progresjon og fremgang er bedre enn perfekt

 

– Godt nok er godt nok

 

– De små valgene du tar, er de som gir STØRST avkastning. På sikt. 

 

– Slipp perfeksjonist-trollet ut i lyset. (For troll sprekker i lyset, sant?;) 

 

Walk the talk

 

Jeg råder deg ofte til å ta èn ting av gangen med trening og kost. At all fremgang er fremgang. Og at ingenting må være perfekt. Og joda, disse prinsippene LEVER jeg etter på trening og kostholdsfronten. 

Men IKKE i jobben og livet generelt.  Jeg har vært straight up, REDD! 

Og jeg innså at det var ange likhetstrekk mellom degog meg. DINE utfordringer er kanskje med kropp og helse (alt eller ingenting, kontinuitet, redd for å feile, redd for å ikke nå mål, for å skuffe deg selv og andre, etc) , og MINE utfordringer har vært akkurat det samme. Bare på andre områder, de siste årene. 

 

Men skal vi la dette stoppe oss? Nei. Ikke nå.;) 

 

Derfor har jeg valgt å gi meg selv 52 uker. 52 uker på å bygge opp bloggen igjen. Ikke minst tilliten din (!).

Sånn at du VET du kan stikke innom her når du vil koble av. Eller hente inspirasjon. I visshet om at det er noe nytt og nyttig her inne. 

Jeg må også bygge opp større tillit til meg selv. På at jeg ikke bare snakker om det, men gjennomfører…Ikke 4 uker, ikke 8 uker. Men ETT ÅR! Tiden går fort.

Da hjelper det å ha en liste som dette på veggen. Kopièr den hvis du vil! 

 

  • Det er ikke alltid du vil FØLE for det- gjør det likevel
  • Det er ikke alltid du ser umiddelbar avkastning av jobben du legger ned- gjør det likevel
  • Noen ganger er det 2 steg frem og 3 tilbake- gjør det likevel!
  • Du har lyst å gi opp når du møter motstand og “livet skjer”- gjør det likevel!
  • Planlegging er det kjedeligste i verden- Gjør det likevel
  • Det ER vondt og folk VIL kommentere det du gjør- gjør det likevel!
  • Du har lyst å gjøre ALT på en gang- eller ingenting- GJør ÈN ting, likevel!
  • Du kan gjøre èn ting rett og 9 ting feil- Fortsett. Gjør det likevel!
  • Du vil føle at alt er forgjeves og at du bare skal gi opp- GJør det likevel!

 

Det er til syvende og sist SUMMEN av de SMÅ tingene, som blir til de STORE tingene. The “compound effect” som det heter. Det vil si at du kan gjøre noe riktig i 3-6-12 måneder. Det er ikke sikkert du ser avkastning før den 13 måneden. MEN GJØR DET LIKEVEL!

 

Hvis du virkelig VIL bygge deg opp eller gå ned i vekt, leve drømmene dine og OPPLEVE ting, så MÅ du gjøre en innsats. Men til syvende og sist, så handler det ikke om hva slags resultater du kan få av innsatsen, men HVEM DU BLIR på veien.

 

Selv kan jeg være ekstremt skiftende i humør og energi til tider, så jeg vet at dette vil bli tøft av og til. Men jeg ønsker å vise deg at hvis JEG KAN (til tross for min småcraxy AD(H)D til tider), så KAN DU OGSÅ! 

 

Utover det, ønsker jeg å ha det BRA, ha det gøy, reise me, være et godt forbilde for gutten min, og en god-damn hot, sexy kjæreste for Eirik. Jeg vet dette krever litt disiplin.

 

Jeg ønsker også å bidra økonomisk til hjertesaker i større grad, som kan bidra til at barn får det tryggere og bedre.  

 

Men jeg VET at dette ikke skjer av at jeg ligger på sofaen og syns synd på meg selv fordi jeg ikke får nok Likes på facebook, og når jeg velger å slumre bort morgenen min.

 

Til slutt, husk på det, at  ved å GJØRE, så styrker du ikke bare kroppen din, men HODET. Og det er dèt som vil være din aller største styrke når livet skjer og shit hits the fan.

 

Takk for at du leste <3 Klem!

 

Å DER! Kom Prestasjonsangsten 😹

Skal vi ikke bare gi mer F ?? 🙂 

Satt meg ned her og skulle skrive et supersmart innlegg til deg. 

Men så slo det meg; hvorfor være SMART når jeg kan være MEG SELV? 😛  Men seriøst!  Etter så lang tid i fra dere, og “så glad å ha deg tilbake”-meldinger (elsker dere! <3), så får jeg prestasjonsangst!! 

Haha, helt loko. Jeg vet det. Likevel kryper perfeksjonist-trollet opp på skuldra, og hvisker i øret mitt “Husk at ALT må være perfekt nå!”. 

Må le av meg selv. Hva er det jeg så fint tipser deg om å gjøre? Ta Èn ting av gangen. Så da får jeg WALK the TALK. Eller putte penga der munnen min er, som det heter. 

Jeg drømmer om å lage super-blogg til deg. Men innser jo at det skjer via ETT innlegg om gangen. (Hørt langt og gå med Klovner i kamp? Digger den! Den må du høre på når du vil gjøre ALT på en gang!)

Jeg avslutter denne posten med å sitere “Whats his name” (Husker ikke navn, men sikkert Tony Robbins. som jeg elsker over alt på jord, sånn utenom sønnen min), så sier jeg følgende:

quote silje mariela blogg

Så da avslutter jeg med det, nå før jeg går å lager MINIKURSET som jeg har lovet å gi dere i LANG tid nå.

Vil du vite hvorfor det er forsinket? Fordi jeg har lagd det TRE ganger allerede, og IKKE hatt lyst å dele for jeg syntes ikke det var bra nok til å dele. Ikke for at contentet ikke er bra (For det èr det, virkelig! Så selvtilliten der er på plass..:P) Men fordi jeg er redd for å ikke gi NOK.

Anyhow…#Notetoself for de neste 52 ukene: HOPPE, ikke tenke (så mye…)

For vi jenter er eksperter på å overtenke overtenkingen, eller hva? Ha en nydelig dag videre- og TAKK for at du hadde lyst å besøke mitt personlige hjørne idag! 🙂