Ok. Jeg skal si det som det er, denne var ikke enkel for meg å legge ut. Spesielt ikke når man har bygd hele sin karriere på utseende og det “å se bra ut”. Jeg har gått mange runder med meg selv nå, men tenkte som så at Faen heller. Hva har jeg å tape på å faktisk være Meg? Nå er det gjort, så får det bare være out in the open.I disse tider hvor dietter, fitness og fitnessblogger er så i vinden så kan det være greit med en liten realitycheck oppi det hele også.  Om noen føler seg støtt, eller føler at dette ikke stemmer overhode så sier jeg “så bra for deg. Nyt det, og det står det respekt av”. All men for themselves. Uansett.

Jeg startet bloggen som følger at et eksponeringsbehov og for at jeg hadde lyst å inspirere til trening og et godt kosthold. Det har siden oppstart utviklet seg mer og mer rundt kropp og utseende. Kanskje litt mer enn hva som opprinnelig var planen, men hva er det å legge skjul på? Kropp og sex selger så da vet dere det.

 

sorry-honesty-lies-1a

Det som likevel hele veien har vært gjenganger hos meg er ærlighet. Jeg har vanskelig med å holde kjeft hvis jeg har noe på hjertet eller er frustrert. På godt og vondt. Jeg vet at mange av dere har satt pris på dette, og jeg har satt pris på at det har blitt såpass godt mottatt.

Men midt oppi alt, hvor forsvant lysten og gleden etter å virkelig hjelpe? Hvor forsvant lysten etter å motivere og inspirere? I don`t know…Muligens i higen etter sixpack abs og blodårer…? Noe sånt tenker jeg.

Kroppsfikseringen, driven etter å føle meg vel, se bra ut og være sterk samt hjelpe andre å oppnå det samme er nok noe jeg aldri kommer til å legge fra meg, men hva med å ha en åpen dialog og ærlighet rundt det hele? Du skal slippe å føle deg unormal fordi du syns det er utfordrende. La oss heller være åpen og ærlig rundt det, istedte for å se på alt og alle som en diagnose. Tanker, frustrasjoner og samvittighet rundt mat og trening er kommet for å bli. Jeg orker ikke være med på å hysje det ned lenger. Det er faktafaen for mange som er i gamet…

Nei. og jeg har sett for mye…Avføringsmidler, vanndrivende, dop, bulimitendenser, samvittighet, gråt, frustrasjoner, samlivsbrudd…You name it…All in the name of beauty.

Hvor ble det av treningsgleden, matgleden og livsgleden oppi higen etter perfeksjonisme? Ikke vet jeg. Men en ting kan jeg si: Jeg er klar for å ta den delen tilbake! 😉

Takk for at du tok deg tiden.

Klem, Silje Mariela

 

Facebook kommentarer